Har du først blitt vant til hodetelefoner med aktiv støydemping er det nesten umulig å klare seg uten: Ikke bare demper de irriterende bakgrunnsstøy på lange fly- og togreiser, de gjør også den daglige kollektivturen til og fra jobb mer behagelig enn før. De ivrigste tilhengerne av aktiv støydemping er likevel alle de som ellers ville vært dømt til et evig trist arbeidsliv i et åpent kontorlandskap. Sennheiser HD450BT_desktop.jpg

For tilhører du denne kategorien har du i praksis bare to valg: Det verste er å late som ingenting, smile tappert og la selvbildet ditt visne sakte og sikkert bort. Det smarte er derimot å ta på seg et headsett, aktivere støydempingen - og så kjenne hvordan selvtilliten stiger i takt med at maset fra slitsomme kollegaer ebber ut i det fjerne. Ok. Henger du med så langt har du skjønt tegninga. Spørsmålet nå er hva du skal se etter når du velger modell.

Konkurrentene er mange - og dyre

Skal du ha den beste aktive støydempingen i kombinasjon med god lyd er det Sony WH-1000XM4, storebror Sennheiser Momentum Wireless 3, eller Bose Noice Cancelling Headphones 700 du bør se etter. Regn i så fall med en pris på 4.000 kroner og oppover. 

Synes du dette er for stivt? Trøst deg med at du får headset med aktiv støydemping til rundt en tusenlapp. Siden ingen produsenter kan trylle betyr likevel det at de har tatt noen snarveier. Erfaringsmessig har de rimeligste modellene enten svak støydemping eller dårlig lyd. Er du riktig uheldig kan du oppleve begge deler. Til rundt 1.800 kroner er derfor dagens testmodell, Sennheiser HD 450BT, verdt å merke seg. Vår påstand er nemlig at det er i dette sjiktet det begynner å bli ordentlig moro. 

Men vi får starte fra begynnelsen.Sennheiser HD450BT animal.jpg

Førsteinntrykk Sennheiser HD 450BT

Sammenlignet med mine 5 år gamle Sennheiser Urbanite XL er nykommeren langt mer beskjeden i uttrykket. Nå vil riktignok den sølvfargede Sennheiser-logoen sørge for at du får et og annet anerkjennende nikk fra lydentusiaster du møter på din vei, men HD 450BT har altså et enkelt og stilrent design. Nå trenger ikke det å være noen ulempe. Sonys toppmodeller er for eksempel heller ingen designbomber, men er du ute etter å vise deg fram bør du altså velge noe annet.

Ikke uventet er byggekvaliteten preget av litt mer plast enn på toppmodellene. Selve øreklokkene virker forøvrig å være i skai, og jeg var derfor litt bekymret for at de skulle bli klamme. Siden de omslutter hele øret mitt og vekten er på lave 238 gram, var det likevel  null stress å ha dem på en hel arbeidsdag. 

Vår testmodell var hvit, og etter to til tre ukers aktiv bruk ser de fortsatt strålende ut. Personlig ville jeg nok likevel valgt den sorte versjonen fordi jeg har en tendens til å kløne, men her er vi alle forskjellige. Er du av typen som klarer å gå i de samme hvite sneakersene hele sommeren, er det uansett greit å vite at Sennheiser har et headsett som matcher.

Med i esken får du en USB-C-kabel for lading, en lydkabel som kan brukes til å høre musikk når batteriet er tomt, og ikke minst en oppbevaringspose. Modellen kan forøvrig brettes sammen slik at den tar mindre plass, men merk deg at det ikke er noen fancy funksjoner som da slår dem av automatisk - slik blant annet Sony skryter av.  3.P9240597.jpg

Sennheiser lover forøvrig en effektiv brukstid på hele 30 timer per lading. Det er ikke bare svært bra, det stemmer også godt med våre erfaringer. I praksis har vi  ladet headsettet en gang i uka, og har aldri opplevd å gå tom for strøm. Når det gjelder opplading fra tomt til fullt batteri er den oppgitt til 2 timer, noe som er helt greit med tanke på den lange batteritiden.

Dette liker vi: Fra god til digg lyd

Lydbildet er klassisk Sennheiser, som i min bok er et nøytralt og noe diskrét lydbilde, der man er opptatt av å ikke pøse på med for mye bass. Samtidig var det evnen til å bryte opp fra dette "korrekte" mønsteret som gjorde at jeg falt for Urbanite XL: De hadde ganske enkelt en morofaktor jeg av og til har savnet fra Sennheisers dyrere modeller. Den gode nyheten er at mobilappen lar deg justere punchen slik at du får det lydbildet du liker. Helt bananas lar likevel ikke Sennheisers lydingeniører deg gå. 

Er du på jakt etter bass som rister løs ørevoksen må du altså lete videre, det vi snakker om er altså små justeringer, for eksempel å øke bassen for å få litt mer fundament i musikken.

Når det gjelder Sennheisers Smart Control-app er det forøvrig to ting som er verdt å nevne. Den siste sofwareversjonen (5.4.0) har gitt den en solid overhaling siden vi brukte den på storebror Momentum 3. Tidligere kunne du bare justere EQen ved å justere på en knapp. Det så kanskje enkelt ut, men siden du da påvirket hele frekvenskurven, ble finjustering langt mer fiklete enn nødvendig. Nå kan du heldigvis velge en vanlig 3-lags equalizer med bass, mellomtone og diskant - noe som gjør det enklere å finne og lagre ditt eget favorittoppsett.

Vi gir også skryt til Sennheiser fordi de har forstått at less-is-more, og der er faktisk Sony et eksempel i den andre enden. På deres toppmodell har appen så mange innstillinger at jeg kjenner flere brukere som får prestasjonsangst bare de åpner appen. Det slipper du altså her. HD450 BT Smart Control.jpg

Støydempingen har to innstillinger: Av og på, men oppleves likevel som godt over snittet. Det vil si at den demper transportduring og jevn summing godt, selv om den ikke er like effektiv på brå lydendringer, som ofte oppstår når du går gatelangs i byen. Akkurat her er toppmodellene til Sony og Bose mer avanserte, men det skulle da også bare mangle når man tar prisforskjellen med i betraktning. 

Headsettet gjør imidlertid en overbevisende jobb når det gjelder å dempe bakgrunnsstøyen fra vårt åpne kontorlandskap, så der får den en solid tommel opp fra oss.

Hva er det vi ikke liker?

For å holde prisen på et akseptabelt nivå har også Sennheiser kuttet noen hjørner, spørsmålet er derfor hvor de har kuttet. En generell ulempe med Sennheiser er for eksempel at all betjening av headsettet skjer på høyre hodetelefon. Ikke bare blir det mange knapper å holde styr på, det er også kort avstand mellom dem. Resultatet er at vi kan garantere at du kommer til å trykke feil før rekkefølgen sitter i fingrene. Likevel: Dette er tross alt en vanesak.

Den siste svakheten kan derimot være en potensiell showstopper for flere. Hovedproblemet er nemlig at mikrofonen fanger opp utrolig mye informasjon fra omgivelsene rundt, som den så kjører tilbake i headsettet. Og tro oss: Det er både irriterende og forstyrrende å prate i mobilen når mikrofonen fanger opp lyder fra naborommet, eller trikken som kjører forbi. Nå kan man selvsagt håpe at dette blir løst i en framtidig sofwareoppdatering. Enn så lenge er rådet likevel klart: Ikke velg dette headsettet om du skal prate mye i telefonen.

Konklusjon

Sennheiser gjør mye riktig med denne modellen. Til kjøpsprisen får du en lydkvalitet på musikk som vil overraske mange innehavere med dyrere headsett, og en støydemping som fungerer godt i praksis. Samtidig er de komfortable å ha på hodet, og har så god batteritid, at det for de aller fleste bør være lett å si "løp og kjøp!"

Den store svakheten er dog samtalekvaliteten. Er du blant dem som prater mye på telefonen og vil bruke headsettet som en handsfree-løsning? Da må du lete videre.