Momentum Wireless ser ut som en hodetelefon som koster litt, og den har på papiret også utstyret som forlanges i prisklassen. Den er trådløs og den har innebygget støykansellering. I tillegg har den noe veldig mange hodetelefon-produsenter ikke har. En tradisjonell kvalitetsmerkevare og mange tiår med erfaring. Det burde holde helt inn til målstreken og enda litt, og gjør en like god jobb som de kablede Momentum-modellene jeg tidligere har spilt musikk på. 

Fine materialer 

Hodetelefonene leveres med gode materialer, og har velprøvde løsninger for tilpasning til ørene. Her det ingen oppheng og leddløsninger som er dømt til å gå i stykker første gang du setter deg på dem. Klokkene er store og sitter godt, og bøylen som holder klokkene legger seg ganske mykt på hodet og gir hodetelefonene bra komfort. Så vidt jeg kan se er det meste av designen fra de tidligere Momentum-modellene beholdt.  sennheiser momentum 1.jpg

Greie nok å bruke

De kobler seg lynkjapt opp og gjenkjennes uten problemer av Smart Control-appen jeg lastet ned til iPhone. Som vanlig måtte jeg oppdatere programvaren. Det skjer via en USB-C kabel, men det leveres også en overgang til «vanlig» USB. Selv oppgraderingen gikk greit, selv om det tok litt tid. Ta deg en cola eller en kaffe imens. 

Neste skritt var å få lyd, og det var godt å høre at Sennheiser ikke har forsøkt seg med noe kreative sprell på lydsiden. Det låter nøytralt og fint, og slik vi etter hvert er blitt vant med fra Sennheiser. De har ikke superoppløsningen til de dyre Sennheiser-hodetelefonene, men det er det ikke så mange andre som har, heller. Min personlige mening er at det litt for mange knapper på denne hodetelefonen, og et par av dem er heller ikke spesielt intuitive. Likevel går det seg til etter hvert. Bare ikke la klistrelappen som merker hva knappene er for noe gå i søpla den første dagen. Den kan du nemlig komme til å behøve. 

Appen som følger med er ganske enkel, og gjør mindre enn flere andre vi har sett. Strengt tatt rapporterer den mer om hodetelefonens tilstand enn å kontrollere den. Ja, den har en equalizer som du kan bruke til å justere lyden til dine egne preferanser. For de fleste er det kanskje å få litt mer bass inn i et par ellers ganske nøytrale hodetelefoner. Sennheiser har valgt en EQ som er smartere enn den ser ut med en gang. EQ-en har bare en knapp og ved å flytte den frem og tilbake og opp og ned lager du en ny frekvenskurve. Kreativt og litt vanskeligere enn det behøver å være. Forsøk å få litt mer diskant, mer bass og litt mer volum på stemmer, samtidig. 

Jeg har akkurat testet et par ørepropper med flere titalls nivåer på støykanselleringen. Her må du klare deg med av og på, og en innstilling som Senneheiser kaller «transparent hearing» som bruker mikrofonene i støykanselleringssystemet til å fange opp lyden utenfra og sende den til ørene dine. Da kan du høre hva som skjer rundt i verden uten å ta av det hodetelefonene. Støykanselleringen er grei nok, men ikke på nivå med Sony og Technics, og får unna det meste av sus, vind, motordur og den jevne lyden av masse folk som snakker i munnen på hverandre. Men ikke kjøp disse hvis du vil filtrere ut barnegråt på en flygemaskin. 

Lyden er bra

Vi er ikke helt overbevist over selve teknikken og den litt vel enkle appen, men lyden lar seg absolutt høre. Den er nøytral, ganske avslappet, og veldig godt balansert fra bunn til topp. Kanskje mangler den litt gnist, men på den annen side fungerer balansen ganske godt på alle typer musikk. Sennheiser momentum 3.jpg

Enten jeg spiller Anette Askvik og hennes Liberty, og får nyte noen helt fantastiske tenorsaksofontoner, eller om det er Trentemøllers låt Moan som går på spilleren er det en behagelig ro over lydbildet som gjør det ganske avslappende og avstressende å høre på musikk. Bassen er dyp og har brukbar tyngde, men den er kanskje så vidt litt rund i fasongen. Det litt myke og runde tar over for det harde, kantete og skarpe, og det er den samme karakteren som preger resten av lydbildet. Det er bra gjort, men det blir litt flatt og dynamikken kommer ikke helt opp på nivået til for eksempel Dali IO6 som ligger i samme klasse. Vil du ha det tøft, hardt og rett på, er det derfor andre hodetelefoner på markedet du bør kikke etter. 

Lydbildet den lager er stort og den plasserer ut godt fokuserte instrumenter og stemmer i god avstand rundt hodet, og har ikke den litt påtrengende tilstedeværelsen som preger enkelte andre modeller. Men den låter i det store og hele ganske bra, og sammen med den gode komforten gjør det at du blir sittende med disse på hodet ganske lenge. 

Konklusjon 

Lydkvaliteten er god, men Sennheiser gjør ikke noe de andre ikke kan, og noen gjør det til og med for noen hundrelapper mindre. Det som trekker litt mot minussiden er en middels støykansellering og en app som helt sikkert kunne hatt flere funksjoner. På den andre siden kan du kjøpe deg et par Sennheiser og gi blaffen i alt som heter apper. Alle kontrollene sitter bak på høyre klokke og er lett tilgjengelige. Klokkene er store nok til å gå godt på utsiden av vanlige ører, og de ligger mykt mot huden rundt ørene, samtidig som de tetter ganske godt. Det er ikke helt lett å få til. 

Når det gjelder konkurrenter i noenlunde samme prisklasse er Sony WH-1000 allerede nevnt, og nå har også den forbedrede XM-4-utgaven kommet på markedet (test kommer!), men også AKG N700 og Dali iO6 stiller seg foran i køen når det gjelder ytelse/pris.