Yamaha YH-E700 er et par ganske kjedelige utseende hodetelefoner med svarte, rundt klokker i plast, og med bøyle og øreputer i sort kunstskinn. De vinner helt sikkert ikke noen designpris, men når får dem på hodet glemmer du brått at det er et par ganske hyggelig prisede trådløse hodetelefoner du lytter til.

Litt teknikk

Elementene er dynamiske, har avanserte «motorer» og leverer en frekvensrespons fra 8Hz (!) til 40kHz via et par 40mm membraner. Hodetelefonene er lukkede, og selv om de også har støyreduksjon av god kvalitet, stenger de allerede ganske mye av lyden ute – helt uten at elektronikken hjelper til.

Batteritiden er oppgitt til hele 35timer med støyreduksjonen slått på, og selv om det også er avhengig av hvor høyt du spiller, er det forholdsvis imponerende.

Bluetooth er versjon 5.0. Noe som betyr trådløs overføring av forholdsvis god kvalitet fra det meste av mobilt utstyr som også støtter Bluetooth 5.0. De låter enda bedre kablet, men det er vel relativt få som kjøper seg en trådløs hodetelefon for å spille med en kabel mellom øretelefonene og mobiltelefonen.  

Appen er grei, men enkel, og har ingen EQ som du kan leke deg med for å skreddersy lyden til dine egne preferanser. Yamaha har derimot noe annet som kan gjør noe av den samme jobben.

Sjekker øregangene

Yamaha har utstyrt hodetelefonen med noe de kaller for Listening otimizer. Via et par innvendige mikrofoner sjekkes innsiden av øret og øregangen hvert 20. sekund for å tilpasse lyden i det rommet som oppstår mellom klokkene og ørene dine. Dette blir så korrigert i sanntid for at de skal spille så bra som mulig.

Støyreduksjonen er effektiv og god, og tar og den innebygde elektronikken støyer behagelig lite. Du kan så vidt høre det når musikken ikke spiller, men selv på meget lavt volum er den ørlille susingen umulig å høre. Favoritten er foreløpig støyredusjonen i WH-1000XM4, men Yamaha gjør seg på ingen måte bort på akkurat denne øvelsen.

Spiller dypt

Yamaha YH-E700 spiller kjellerdypt og leverer mer bass enn det man kanskje vil si er helt nøytralt, men det er ryddig og bra gjengitt og det låter både stort og fett. Bassen er på sitt aller beste (eller verste) godt i stand til å få visdomsjekslene til å skrangle i takt med beaten. Klangbalansen kler alt du hører på av moderne elektronisk musikk. Vel, egentlig alt unntatt klassisk musikk. Den dype bassen gjør to ting. Det spiller totalt uanstrengt i det vanlige bassområdet, og det er mer tone og bedre definisjon enn det jeg har hørt på mange av hodetelefon-modellene i det siste. Jeg legger inn Seeya med deadmau5 og skrur volumet så langt jeg tør. Du verden så stramt, tøft og dypt! Vokalisten synger «I feel it in my bones» og det er en veldig bra beskrivelse av den fysiske opplevelsen disse klokkene gir.

Diskanten og mellomtonen er flott oppløst og meget detaljert uten å virke tynn eller skarp, og lydbildet er stort, luftig og klart. Det låter faktisk riktig så bra!

Med litt mer forsiktig musikk som Over en By med Kari Bremnes blir fokuset mer rettet inn på hennes fantastiske stemme og litt dempede akkompagnement, og selv om stemmen ikke er ikke like nådeløst naken og detaljert som den blir med Focal Stream MG, er dette lyd på et gledelig høyt nivå. Trompeten låter svært luftig, rikt og naturlig, men samtidig behagelig og med en liten smule varme som tar litt av brodden av slitsomme transienter, men uten at det går nevneverdig ut over energien i diskanten.